Målt i lokal valuta var internasjonale markeder stort sett moderat opp fra null til to prosent. Internasjonale valutaer generelt og amerikanske dollar spesielt styrket seg imidlertid betydelig mot norske kroner i juli. Dette gir en stor positiv valutaeffekt for internasjonale investeringer. USD var opp hele 2,8 prosent mot kronen for måneden. Ettersom mer enn halvparten av porteføljen er investert i USD gir dollarplasseringene alene en valutaeffekt på rundt halvannen prosent. Men også euroen styrket seg mot norske kroner med omtrent 0,9 prosent i juli. Samlet sto valutaeffekten for omtrent to tredjedeler av avkastningen for måneden.
Juli måned ga nye signaler for pengepolitikken fra de store sentralbankene. Federal Reserve kuttet renten for første gang på mer enn ti år. Også den europeiske sentralbanken indikerte lettelser i nær fremtid. Det er vanlig at slike lettelser fører til lavere renter og også svakere valutaer i de landene lettelsen finner sted. I dette tilfellet har altså det motsette skjedd, spesielt ved at USD har styrket seg vesentlig mot norske kroner. En viktig årsak til dette er at rentenedsettelsen i stor grad var ventet. Markedet priset inn ytterligere nedsettelser, men her ble markedet skuffet av FED sjef Powell. Han ga lite forpliktende uttalelser om ytterligere rentenedsettelser, og derved oppfattet markedet møtet som ”haukete” i forhold til forventningene i forkant.
Videre vurderer markedet en eventuell handelskrig som et scenario som vil styrke dollaren. Den siste tidens utvikling, med Trumps innføring av straffetoll på flere kinesiske varer, vurderes av markedet til å øke sannsynligheten for en handelskrig, og derved noe som styrker dollaren. Til slutt har enkelte norske makrotall kommet inn noe svakt i det siste.
Oslo børs var ned 0,6 prosent i juli. Måneden var derved en god illustrasjon på fordeler ved å investere internasjonalt. Diversifikasjon av risiko og ikke avkastning forblir imidlertid den viktigste grunnen til å investere i internasjonale aksjemarkeder.
Tabell 1 under viser ytterligere detaljer fra avkastningen for Harvest og indeks de siste 12 månedene.
Vi ser at Harvest for måneden leverte en svært sterk avkastning, men at referanseindeksen var enda sterkere (3,88% versus 4,13%). I en dekomponering av avkastningen fant vi at våre valg av aksjer innen hver sektor har bidratt klart positivt til meravkastningen (+0,41%), mens sektorvalgene har bidratt negativt (-0,66%).
Figur 1 under illustrerer årsaken til det negative bidrag fra sektorvalgene.
Ser vi bort fra teknologisektoren viser grafen at gjennomsnittlig avkastning (den vertikale aksen) har en svak positiv sammenheng med fondets under- og overvekt i forhold til indeks (den horisontale aksen). Selvsagt er det slik at det bidrar positivt å ha mer investert enn indeks (overvekt) i sektorer som går bra. Med unntak av teknologisektoren illustrerer grafen at sektorvalgene har truffet rimelig bra. Dette bildet blir imidlertid snudd på hodet ved at sektoren vi er mest undervektet – teknologi – også er den som har gjort det aller best i juli. Dermed blir totaleffekten av sektorvalgene negativ for meravkastningen. Valgene våre av aksjer innen hver sektor har imidlertid bidratt godt positivt, slik at Harvest nesten holdt tritt med indeksen i juli.
Tabell 1 viser også at 12 måneders avkastning for fondet har kommet opp i akseptable 4,73 prosent. Men disse tolv månedene er todelt: Høsten i fjor var meget svak, mens året til nå i år har vært svært sterk. Til nå i år har fondet levert godt over 10 prosent avkastning. Slikt sett har det siste året vært en god illustrasjon på at det lønner seg å ha en stabil strategi over tid, og ikke selge seg ut av markedene selv om man opplever noen svake måneder som i fjor høst.
